åndeligbrønngraving.no

"Slik at du kan få drikke levende vann - Guds sannheter inn i ditt liv"

Kvinnen ved brønnen

"Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!

Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra? Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv."

Johannes evangelium, kapittel 4

Å skape ut ifra hvile

Jeg ble tvunget inn i stillheten. Men da jeg ble stille, fikk Gud tale. Han gav meg bilder og ord, som nå har kommet på trykk; - i bok, i sosiale media, på plakater og kort.

Jeg oppdaget et liv som samstemte med salmene i bibelen.

"Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting" Salme 23, 1

"Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til." Salme 1, 1-3

En brønn til Gud

Å vente på at Gud skulle helbrede meg. Å rope-skrive-be til ham om svar. Å trygle Ham om svar. Å gi opp. Å klynke av smerter. Alt dette var hardt arbeid. Jeg sammenligner det med å grave en brønn. Et tungt, frustrerende og kjedelig arbeide som man ikke vet om fører frem. Belønning kommer først når vannet begynner å piple frem. Mange brønngravere opp igjennom tidene har nok lurt på om de var på rett vei.

Men da jeg hørte Ham, eller kanskje jeg heller skal si; da jeg begynte å tro at det var Ham jeg hørte. Ja, da.... Nei, da.... Ja, hva kan man si? Da ble livet veldig annerledes. Og jeg begynte å lengte etter å få dele dette utrolige livet med andre.

Om meg

Jeg har altså aldri kunnet tegne. På barneskolen gav formingslæreren meg reserveoppgaver, og til og med på lærerskolen slapp jeg å gjøre ferdig kunst- og håndverksprosjektene mine. Så da jeg i stillheten sammen med Gud fikk vakre bilder i hodet, var jeg helt sikker på at det ikke var meg som skulle gi liv til dem.

Men Gud gjør hva han vil, på den måten han vil. Jeg fikk tak i en ipad og en apple pencil og begynte å tegne digitalt. Gud gave meg en ny gave, som jeg kunne bruke i et tempo som passet det nye livet mitt.

Og så kom den største overraskelsen av dem alle: Nemlig at andre mennesker hadde glede av denne gaven! Mitt knuste liv bar frukt verken jeg eller tegningslærerne mine hadde kunnet forutse.

Jeg, Ragnhild Fuglestad har blitt en 48 (i 2025) år gammel dame som bor på Ålgård på Vestlandet, sammen med min mann og tre barn. Jeg er utdannet lærer og har i tillegg en bachelor i organisasjon og ledelse. Da jeg for fem år siden fikk kronisk migrene og ikke kunne være i lærerjobben som jeg elsket, ble livet svært vanskelig. Mange dager gjorde jeg ikke annet enn å ligge i senga eller på sofaen. Jeg rettet alle mine frustrasjoner til Gud Fader. Han svarte, men han gav meg ikke de svarene jeg ønsket. Mange av samtalen var for meg et eksempel på «Goddag, mann! Økseskaft!» Men disse svarene utvidet og forandret mine perspektiver på meg selv, andre og livet.

Jeg fikk etter hvert god hjelp av medisiner, - det begynte å ligne et liv. Men jeg trengte lange perioder i hvile og stillet. Jeg brukte tiden sammen med Gud og det jeg snakket med ham om, skrev jeg ned. Tekstene fikk form som samtaler. Jeg spurte og han svarte. Ca. 70 av de snart tusen samtalene jeg har skrevet ned, har nå kommet på trykk på forskjellig vis.

Les mer

Mitt arbeid

Jeg ønsker meg et liv i vekselvirkning mellom vardetjeneste og brønngraving. Der vardetjenesten er å få være bærer av Guds lys, slik at andre kan finne veien inn til Guds Farshjerte. Brønngravingen handler om å stadig grave dypere slik at Gud kan få fylle på med det han har for meg. Denne nettsiden er en del av min vardetjeneste og samtidig et vitnesbyrd om min brønngraving.